Hver lørdag i to måneder har titusenvis tatt til gatene i Guatemala for å kreve presidentens avgang etter avsløringen av omfattende korrupsjon i skattemyndighetene og helsevesenet. Skandalen har tatt med seg mange maktpersoner i dragsuget. I tillegg til visepresidenten er flere ministre og dommere som har vært innblandet i korrupsjonssakene avsatt eller under etterforskning.
Står presidenten for fall?
Etter at Høyesterett sist uke krevde en kongress-kommisjon for å vurdere om presidenten skal stilles for retten for anklagene om korrupsjon, har Grunnlovsdomstolen satt en midlertidig stopper for prosessen. Men demonstrantene fortsetter sterke i sitt krav om hans avgang.
- Guatemala er et samfunn med høy mistillit til myndighetene, omfattende korrupsjon og svake institusjoner. At protestene nå får konsekvenser kan bli avgjørende for landets demokratiske utvikling, uttaler styreleder i Latin-Amerikagruppene og Mellom-Amerikaekspert, Marianne Gulli.
Protestbølge i regionen
Flere mellomamerikanske land er i samme situasjon. Honduras har vært vitne til de største protestene siden statskuppet i 2009, etter at det ble avslørt at presidenten har unndratt millioner for å finansiere sin egen valgkampanje.
- De mellomamerikanske landene har lenge vært preget av straffefrihet for den politiske eliten. Når vi nå ser at folkelige protester får gjennomslag i Guatemala er det håp om en ny politisk virkelighet, sier Gulli.
I tillegg til kravet om presidentenes avgang, krever demonstrantene omfattende politiske reformer. Dette vil ta lang tid, og det er mange aktører som kan komme til å spille en rolle i dette arbeidet. Selv om resultatet fortsatt er usikkert er det ingen tvil om at ting er i endring i Mellom-Amerika.